Digitalt innhold
Av: Ove Husøy
Eleven skal kunne bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster. (K06: 42)
Dette er velkjente ord fra kunnskapsløftet som mange lærere ved grunnskoler rundt om i landet kjenner til. Likevel kan dette målet tolkes på ufattelig mange forskjellige måter. Noen tenker at dette kun betyr at en elev skal bruke et tekstprogram som Word eller OpenOffice til å skrive stiler eller tekstoppgaver. Men vil egentlig en elev ha mer nytte av eksempelvis å skrive et essay, kåseri eller en novelle i Microsoft Word, fremfor på papir? Eller må det mer til for å gi eleven merverdi av bruken av digitale verktøy?
Jeg skal ta for meg noen av verktøyene, og hvordan en lærer kan bruke de verktøyene for å gjøre slik undervisningen, og målene i kunnskapsløftet, samsvarer med KUF sine mål:
(..) summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte
ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKTferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse (KUF, 2004 s.48, mine markeringer).
Om vi tar for oss målet i starten av artikkelen, blir ordene «interaktiv tekst» nevnt. Læreren må først og fremst vite hva en interaktiv tekst er før elevene kan oppnå målet. En god forklaring på det er:
En tekst er interaktiv hvis dens forløp fysisk kan påvirkes av leserens
handlinger, og disse handlinger kan tolkes innenfor det meningsunivers
teksten frambringer. (side 83, Andersen et alii: “Interaktive tekster” i Henrik Juel : “Multimedieteori”, Odense Universitetsforlag, 1997)
Enkelt forklart kan man sammenligne en interaktiv tekst med en analog samtale. Der forfatteren kan få tilbakemelding underveis i skrivingen, og forandre det som må forandres på direkten.
Det finnes mange forskjellige verktøy elevene, og læreren, kan bruke for å få dette til. Chat, diskusjonsforum og samskrivingsdokumenter er noen av dem.
Hvordan kan elevene gjøre denne oppgaven, men likevel være med på å nå målet om å produsere interaktive tekster, og bruk av digitale skriveverktøy?
Det er mange gode verktøy for samskriving på nett, men nå denne gang velger vi Google Docs, et meget godt verktøy. Man trenger kun tilgang til internett og en gratis google konto for å bruke dette verktøyet. Dokumentet kan redigeres av flere samtidig, og hver forandring som blir gjort, vil automatisk bli oppdatert på alle deltakerne sine skjermer. Der er også en chat-funksjon man kan bruke til diskusjon, tilbakemeldinger og annet relevant snakk om oppgaven. Alternativt til chatten, kan man bruke videosamtale programmet Skype til dette, da det for enkelte kan være enklere å uttrykke seg muntlig enn skriftlig. Når elevene gjør oppgaven på denne måten, ser vi at målet om produksjon av interaktive tekster , og bruk av digitale skriveverktøy, kan gå hand i hand med målet til KUF om kreativ bruk av digitale verktøy.
I Kunnskapsløftet står følgende mål under 7.trinn, engelsk: Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring (K06: 97)
Hvilke digitale hjelpemidler kan man bruke i engelsk for å fremme elevens læring, slik målet kan bli nådd på en måte som også gir oppnåing i KUF sine mål?
Elevene kan få en prosjektoppgave som går ut på å lage en nettbasert skoleavis, men alt i avisen skal være skrevet på engelsk. Gruppene får utdelt nødvendig utstyr som datamaskiner, aviser og kameraer, men kan også bruke sitt eget utstyr om de har. Læreren må gi elevene konkrete opplysninger om hva avisen må inneholde.La oss si at avisen må inneholde følgende:
| Bilder | Tatt selv med digitalt kamera, og redigert i bildebehandlingsprogram. (Picnic, Picasa, Paint.net) Det er viktig at alle elevene får delta med bildetaking og redigering. |
| Repotasjer | Hva som foregår på skolen nå. Elevarbeid, i timer, i friminutter. |
| Intervjuer | Med lærere eller elever på skolen. Elevene kan også sende mail til en annen skole. (Elevene kan godt sende E-post til en skole i et annet land og spør om intervju over E-post.) |
| Nyheter | Er det noe nytt som har skjedd på skolen? Eller noe som skal skje? Eventuelt snakke med rektor for å høre om det finnes noen planer for nærmeste fremtid. Kan også skrive om nyheter i lokalsamfunnet. |
| Noe de selv vil skrive om. | Er det noe elevene brenner for å skrive om? Interesser? Fritidsklubb? Historie? De kan bruke internett til å søke frem informasjon om eventuelle saker. Alle elevene i klassen må først få grunnleggende informasjon om hva som er lov, og hva som ikke her lov å kopiere fra internett. |
| Video (Valgfritt) | Om skolen har utstyr, kan elevene få lage en videorepotasje som skal redigeres av elevene. |
Læreren deler klassen i passende grupper, som må produsere minst en av hver kategori som er nevnt over. Altså minst en repotasje, ett intervju, en nyhet og noe de selv vil skrive om. Hver gruppe må ha hvert kamera hver. Underveis som arbeidet gjøres, skrives det ned i et dokument i Google Docs. På denne måten vil læreren, og elever i de andre gruppene kunne gi respons og sjekke hvordan de andre ligger an. Dette er et tidkrevende prosjekt som vil ta mye tid, men samtidig er det er også et tverrfaglig prosjekt som vil gi mye kunnskap til elevene. Når alt stoff er klart samles alt sammen i en presentasjon som også lages i Google Docs. Hver enkelt gruppe har ansvar for å legge inn hva de har laget inn i presentasjonen.
Når avisen er ferdig publiseres den på skolens hjemmeside.
Kobler vi sammen elevenes læring og erfaring av denne prosjektoppgaven med KUF sine mål, vil vi se at mange av målene kan bli nådd av elevene om de jobber godt. Søke, lokalisere, omforme, være kreativ, være kildekritisk og ta i bruk programvare vil alle være sentrale i dette prosjektet.
Selv om desse oppleggene viser til KUF sine mål, vil det aldri være en garanti for hvor hoy hver enkelt elev sin måloppnåing virkelig er. Derimot viser oppleggene over, at målene i kunnskapsløftet kan tolkes på mange forskjellige måter, og kan gjøres mye mer ut av enn å kun arbeide med standard programvare, “bare for å gjøre det”.
Kilder:
Høiland og Wølner. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar