Videoproduksjon

I leksjonene om Videoproduksjon finner vi oppgaver om startfasen av filmproduksjon, helt til siste redigering. Personlig er det startfasen (ideskaping) som er min desidert svakeste side, og også derfor den jeg vil legge vekt på.

I leksjonen kunne jeg lese om en teknikk som heter "Slumpordteknikken". En teknikk der du velger to tilfeldige ord og setter de opp mot hverandre for å skape assosiasjoner mellom ordene. Jeg satt opp en liste med tilfeldige ord å trakk ut to av de. Utrolig nok endte jeg opp med "bil" og "hest", som jeg må si var en fin kombinasjon. Jeg tenkte med en gang at dette ville ikke være noe vanskelig å lage en film-ide.

Her er ideen min: (Tegnefilm/animasjon)
Filmen skal handle om en hest som har rømt fra innhegningen sin. Hesten spaserer bortover gaten med hodet hevet høyt og er tydelig stolt av å være fri. Etter kort tid møter hesten en bil, en skikkelig fancy racerbil som skinner i sollyset. Hesten blir stående å se på dette vidunderlige mesterverket av en bil, helt til en mann setter seg inn i bilen og starter motoren. Hesten ble sjalu av at dette beistet hadde en så flott eier, men han var blitt en "løshest". Derfor utfordret hesten den nye racerbilen til kappløp for å vise eieren at hester fremdeles var det beste valget når det kom til transport og luksus. De stiller seg opp og "spinner" av gårde i det startskuddet går.
10 meter: Hesten leder
30 meter: De ligger likt
40 meter: Bilen leder
50 meter: Bilen går i fra
60 meter: Motoren stopper, bilen ruller
80 meter: Hesten springer forbi igjen, med en gulrot i munnen.
100 meter. Hesten vinner.

Bytte av scene:
Zoome sakte inn mot en oljerigg ut i havet (her skal det bare være lyd av vind og metall som knirker). Når det er nærbilde, skal det ligge tomme tønner å rulle på dekk og et par dråper olje skal "dryppe" ut fra boretårnet.

Filmen slutter her.

Hva er poenget med filmen? Det må du tenke deg til selv ;)


For å vise at jeg har litt innsikt i hva som skjer videre i produksjonen vil jeg fortelle litt om hva jeg ville gjort videre om denne filmen faktisk skulle produseres.

Manus: 

Her ville eg ha brukt programmet Celtx for å sette opp manuset. Her ser du et skjermkutt av starten av manuset til denne filmen:

Storyboard: Her har man mange muligheter. Personlig er jeg en person som er veldig glad i å tegne så dette er noe jeg ville gjort for hånd, da jeg synes det kan være "knotete" å tegne med en datamus.

Opptaksplan: Dette er litt vanskelig å svare på for øyeblikket, da jeg er usikker på om det skulle være en tegnefilm eller animasjonsfilm. Og OM det skulle vært en animasjonsfilm, skulle den være animert på datamaskin, eller ved hjelp av lego/modell-leire/etc? Om det skulle være den sist nevnte, kunne det være lurt å ha en "animasjonsboks" der man lett kan kontrollere lyssettingen og andre viktige elementer i en film. Om det skulle skje kun ved hjelp av data, måtte jeg tegnet tegninger i et tegneprogram, og animert ved hjelp av Moviemaker eller Videopad.

Redigering: Som nevnt over. Men lydmessig ville jeg funnet miljølyder (lisensfrie) på nettet, og tatt opp stemmer i studio. I videopad er det ingen problem å legge til lyd du har tatt opp tidligere, slik det passer til filmen. Da man har felt for både lyd og video rett ved siden av hverandre.Noe du ser i bildet under.

(Bilde: NCH Software)

Nå har jeg forklart delvis hvordan jeg ville gått frem å produsere film av ideen jeg kom med i starten av leksjonen. Som sagt er det startfasen som er min største utfordring, og ikke det tekniske, derfor valgte jeg som sagt å legge mest vekt på den delen i dette innlegget.

Ha en fin dag! :)

DKL104 - Prosjekt og produkt

Det nærmer seg eksamenstid, og vi har i det siste med forbindelse med den, jobbet en del med prosjektplan, problemstilling og produktmål. Personlig synes jeg dette er litt vriene saker, men som med det meste annet, går det bra med litt prøving og feiling.

Øvingsoppgaven er som følger:

Formuler en avgrenset problemstilling og et produktmål for et fiktivt
medieprodukt.


Temaet er allerede gitt, og er digital kompetanse. Som vi vet er dette er et relativt stort tema, og jeg bør derfor finne et delemne innen temaet. Jeg har derfor valgt kildekritikk. Dette er noe jeg har skrevet en del om og derfor var det et enkelt valg for meg i denne oppgaven.

En foreløpig problemstilling kan være:
Hvordan øke elevenes kildekritiske evner.

Her må vi avgrense litt mer..... Målgruppe, formål og sjanger er noe vi selvfølgelig må ta med i problemstillingen. Tar vi målgruppe først, vil vi da kunne få noe som dette:
Hvordan øke elever ved 7.trinn sine kildekritiske evner.

Problemstillingen er fortsatt noe vag, og vi må legge inn sjanger og formål.
Vi vil da kunne ende opp med noe som dette:

Gjennom å produsere en kortfilm ved hjelp av dramatiske virkemidler, hvordan  øke elever ved 7.trinn sin forståelse for kildekritikk og digital reproduksjon. 

Produktmålet blir da:

En kortfilm som ved hjelp av dramatiske virkemidler som skal kunne øke elever ved 7.trinn sin forståelse for kildekritikk og digital reproduksjon. 

Som jeg nevnte i starten av innlegget er dette et tema jeg synes er litt vanskelig. Så min endelige problemstilling kan nok forbedres en hel del. Har du tips? Kom med dem! 
Ove

DKL104 - Medieproduksjon

Medieproduksjon var den andre leksjonen vi ble gitt i faget DKL104. Da tenker sikkert mange at det er ganske idiotisk av meg å skrive om denne i slutten av skoleåret. Og ja, dere har vel igrunn rett. Men istedet for å fortelle om mine forventninger til studiet, kan jeg heller fortelle litt om hva jeg har opplevd og hvordan det har vært.

Målene for leksjonen "Medieproduksjon" var som følger:

Du skal etter denne leksjonen ha en tydelig oppfatning om hva som er mål og
mening i DKL104-emnet.
• Du skal etter denne leksjonen ha blitt kjent med de arbeidsmåter vi vil benytte,
og hvordan dette henger sammen med vurderingsformene.
• Du skal ha fått et inntrykk av de faglærere/forelesere som er sentrale i emnet,
og som du ikke kjenner fra før.
• Du skal være motivert for å gå i gang med et spennende emne.

Jeg kan med trygghet si at selv om dette innlegget kommer en smule sent, var disse punktene veldig ganske greie. Arbeidsmåtene var jeg allerede relativt klar over da jeg kjenner noen som har gått DKL104 før, forelesere/lærere kjente jeg til/ble kjent med og motivasjonen var der stort sett. Det siste punktet med motivasjon har nok vippet litt opp og ned, men dette er mest når det har vært mange ting som skjer på en gang.

Når vi ser på DKL104 og medieproduksjonen, så har jeg (og gruppen min) produsert Video, Podcast og avis. Det har vært et fryktelig spennende og lærerikt år med mye moro, men også med mye arbeid. Arbeid med lyd var nok favoritten, da lyd er noe jeg sysler ofte med på fritiden også. Det som har vært mitt største problem er det pedagogiske/didaktiske. Jeg kan en del tekniske ting, men siden dette er min første relevante utdanning innen læreryrket har det vært mange ord og uttrykk som har vært litt vriene og forstå. Heldigvis har jeg lært litt om kildekritikk i DKL også, så å finne frem til forklaringer på disse uttrykkene har ikke vært det største problemet.

Det er for meg nå ganske klart at jeg vil ta med meg det jeg har lært i DKL videre til elever når jeg begynner i arbeid en gang i fremtiden.

Avisproduksjon, DKL104

I leksjonene om avisproduksjon var der en øvingoppgave der vi skulle finne eksempler på en nyhet og en feature artikkel, og forklare hva som gjør artiklene til akkurat en nyhet og feature artikkel.

Nyhetsartikkel: 
-Omvendt pyramide, (Viktigste først) kort overskrift, kort oppsummering av saken i ingress, (hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan, når, med hvilken konsekvens?) bilde og objektivitet.
Eksempler:

- Osama Bin Laden drept:
http://www.dagbladet.no/2011/05/02/nyheter/utenriks/barack_obama_and_afghanistan/osama_bin_laden/al-qaida/16381931/
Hvorfor er denne artikkelen en nyhetsartikkel?
- Den er aktuell, og berører veldig mange mennesker. Selv om ikke det sikkert ikke er mange som faktisk har snakket med Osama Bin Laden, er dette en mann som de fleste mennesker på jorden ville skulle bli tatt. Det har vært mange forferdelige konflikter/hendelser rundt denne mannen, så når han endelig ble "tatt", var dette noe som veldig mange ble glad for. Denne nyheten går nå verden rundt.  Artikkelen er objektiv, selv om det tydelig kommer frem egne meninger om denne saken i andre aviser. Dette er vel kanskje ikke rart med tanke 9/11. Noe annet som viser at dette er en nyhetsartikkel er at overskriften og ingressen vekker oppsikt. Det "viktigste"/mest spennende kommer først i artikkelen.

Lavere boligpriser i April - http://e24.no/eiendom/lavere-boligpriser-i-april/20052749
Artikkelen begynner med en kort og grei ingress som forteller at boligprisene falt en prosent fra mai til april.
Etter ingressen kommer det mer utfyllende informasjon/fakta som forteller mer detaljert hva som har skjedd. Artikkelen er objektiv, men det er heller ikke ikke vanlig med så mye egne meninger i slike nyhetsartikler.
Det "viktigste"/mest spennende kommer først i artikkelen.

Feature:
- En feature artikkel kan handle om alt mellom himmel og jord. Feature betyr "preg" eller særpreg og er bygd opp etter "fiskemodellen".

Den usynlige - http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/

En vanvittig bra featurereportasje som journalisten vant "Den store journalistprisen" for i 2010. Noe som kjennetegner reportasjen som en feature er: Den har et eget særpreg og appellerer til følelser. Reportasjen består av flere elementer som fremstår som en helhet, og har skildringer av menneske og miljø.



Kilder:
_____________________________________________________________________

DKL104 Avisproduksjon 1- Dace D. Ose- HVO våren 2011

DKL104 Avisproduksjon 2- Dace D. Ose- HVO våren 2011

DKL104 - Design

Tegning/design er alltid noe jeg har hatt interesse for, så dette er en leksjon jeg likte godt! :)

Jeg har valgt å vurdere 3 nettsteder ut fra følgende kriterier: 

- Navigasjon (Brødsmuler) 

- Visuelle virkemidler (Farger, skrifttype, komposisjon, plassering av elementer)

- Målgruppe. (Passer siden til målgruppen)

1. http://friluftsnett.net

Navigasjon: Siden har en enkel "rullgardin" meny som gjør det er lett å finne frem på siden. Menyen ligger sentrert på toppen av siden som en meny ofte gjør, noe som er bra. Det er ikke mulig å vite akkurat hvor du er i siden med tanke på "brødsmuler" (legge igjen spor slik det blir lettere å finne frem), men den kategorien i menyen du utforsker vil være en annen farge en de andre, og du vil derfor vite ca hvor på siden du befinner deg. 

Visuelle virkemidler: Siden er laget i enkle matte farger. Det er brukt en standard, tydelig skrifttype som gjør at det er lett å lese fra siden. Denne skrifttypen er brukt over hele siden. Vi kan finne en enkel, men likevel bra logo på toppen av siden. 

Målgruppe: Siden er som sagt ganske enkel og nøytral. Dette er bra da målgruppen er turglade mennesker i alle aldre. Når siden er slik den er, passer den for mennesker i alle aldre. 

2. http://www.artigste.net/index.html

Det første som slo meg når jeg åpnet denne siden var "rotete".

Navigasjon: En enkel høyrestilt meny på toppen av siden. Det er ikke mulig å vite hvor du er på siden utenom ved hjelp av overskrifter. Der er mange undersider med morsomme bilder, men du vet aldri på hvilket sidetall du er på, fordi et skikkelig navigasjonssystem mangler.

Visuelle virkemidler: Her har de bommet ganske kraftig. Grunnen til dette er fordi man finner reklamer i hytt og gevær, og der er fullt av bilder overalt. Det kan virke som det er prøvd å få mest mulig inn på en side, istedet for å bruke litt tid på å få det fint. Fargene er dog bra, og stort sett skrifttype/skriftstørrelse også, men av og til kan små grønne bokstaver på mørkegrå bakgrunn være slitsomt å lese.

Målgruppe: Nettstedet er nok beregnet for barn/unge, og det er noe vi kan se utfra komposisjonen av siden. Dessverre er det et useriøst og "billig" preg over siden som gjør at den ikke er attraktiv i det hele tatt, og hadde det ikke vært for at jeg skulle skrive denne oppgaven hadde jeg nok lukket den med en gang.

3. http://www.disney.no/

Navigasjon: En side med utrolig mange knapper du kan trykke på. Det skjer veldig mye på engang, noe som kan forvirre enhver person som ikke er flyveleder, men for noen er sikkert dette greit. MEN, hovedmenyen er enkel og grei og ligger på toppen av siden som de fleste andre nettsteder. I tillegg har du undermenyer på venstre sider som er veldig greie for å vise hvor du er på siden.

Visuelle virkemidler: Her er det brukt utrolig mange bilder av disneyfilmen/produkter og masse forskjellige farger. Det kommer tydelig frem fra siden at her gjelder det å "selge selge selge". Utseende-messig er det likevel ganske greit å se på. ( I den forstand at skriften er tydelig og fargene som er brukt er flotte å se på. )

Målgruppe: Her er det nok barn (og foreldre til unge barn?) som er målgruppen. Dette er ganske tydelig å se ut fra siden, så her er det ikke så mye mer og si.


______

Det er spennende å vurdere sider ut fra forskjellige kriterier, men det er ikke lett å bruk ord på å forklare hva man egentlig synes om en side. Noen er sikkert HELT uenig i hva jeg skriver over, så som med alt annet er dette med design en smaksak. Det vil derfor ofte være greit å ha enkle/minimalistiske sider uten for mye dilldall. Selv om kanske de fleste ikke vil synes siden din da er rå utseendemessig, vil de sikkert heller ikke syns at den er stygg.

Lydproduksjon - DKL104

I leksjonene om lydproduksjon var der ikke gitt noen øvingsoppgaver, men vi fikk et tips om det kunne være lurt å foreksempel skrive et blogginnlegg om hvordan vi jobbet med mappeoppgaven innen temaet. Jeg personlig vil heller skrive litt om hvordan man ved hjelp av noen enkle og gratis verktøy kan produsere lyd i skolesammenheng, og bruke dette til å nå kompetansemål fra kunnskapsløftet.


Audacity (http://audacity.sourceforge.net/): 
Et program jeg har skrevet litt om tidligere, og også brukt en del i DKL studiene. Audacity er et utrolig bra program som egner seg godt for opptak og redigering av lyder. I programmet kan du justere volum, frekvenser, lengde, legge til mange effekter som foreksempel romklang og ekko, og mye mer. I skolesammenheng har dette programmet mange muligheter. Man kan bruke programmet til å ta opp muntlige tekster, hørespill eller sang/musikk. 


Man kan kombinere mange kompetansemål fra kunnskapsløftet for at bruk av dette programmet skal gi merverdi. I kunnskapsløftet kan man finne kompetansemål som passer direkte til dette programmet som foreksempel: 
-komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy (Musikk etter 7.trinn)


Kombinerer man dette målet med foreksempel,
"opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner" (Norsk etter 7.trinn) har man et godt grunnlag til å lage en god oppgave til elever ved 7.trinn.


Myna: (www.aviary.com)
Myna er et verktøy på nett for produksjon av musikk. Når jeg sier produksjon, men jeg ikke produksjon som i å komponere, eller å lage alt fra grunnen av, men å sette sammen ferdige samples av trommer, melodier og andre elementer i låter sammen til en ferdig låt. Dette programmet passer utmerket for å få elever inn i det grunnleggende i digital musikkproduksjon. 
Også her kan jeg dra inn kompetansemålet om komponere og gjøre lydopptak. Myna har som Audacity, mulighet for opptak av lyd. 


- bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner (Norsk etter 7.trinn)
Over er et enda kompetansemål som vi ser kan passe fint inn når det kommer til bruk av Audacity og Myna i skolen. Setter man da sammen kompetansemålene jeg har nevnt og bruk av programmene jeg har nevnt, kan man da ha en god oppgave til elevene. Man kan eksempelvis bruke en oppgave som lyder slik:


Du skal ved hjelp av Audacity og Myna gjenfortelle et norsk folkeeventyr digitalt. Lydopptak skal skje i Audacity, og musikkproduksjon (stemningsmusikk til eventyret) skal skje i Myna. Produktet skal lastes opp i din elevmappe/elevblogg. 


"Gjenfortelle et norsk folkeeventyr" var i dette tilfellet bare et eksempel fra min side. Her er det igrunn uendelige muligheter for hva elevene skal presentere. Norsk vil kanskje være mest aktuelt her, men også noe tverrfaglig vil være langt fra umulig å få til. 




Det er med andre ord bare dine ideer og begrensninger som setter grenser for hva du kan få til i din klasse med digitale verktøy som Audacity og Myna. Lykke til! :)
_____________________
UFD (2006)  Læreplan i norsk. Kunnskapsløftet. Oslo, Utdanningsdirektoratet [Internett]. Tilgjengeleg frå: [http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1100204&visning=5 ] [Lasta ned: 20.04.11].

Digital arena - DKL102

I leksjonene om Digital arena har vi blant annet hatt om Geotagging. Geotagging kan igrunn kort forklares som geografisk bildeplassering. Dette er noe jeg personlig har sett "tatt av" i sosiale medier det siste året. Titt og ofte når jeg logger på Facebook ser jeg navnet til bekjente ved et stedsnavn. Foreks: "Ola Nordmann og 4 andre venner er i Paris, Frankrike". 


Før leksjonene om digital arena, hadde jeg igrunn ikke tenkt over hva geotagging kan brukes til utenom å fortelle andre hvor du er for øyeblikket. Men etter litt lesing var det tydelig at geotagging kan være et fint verktøy i skolen også. 


Jeg har valgt ut noen kompetansemål fra kunnskapsløftet for å forklare et kort scenarie hvor geotagging kan brukes.
- beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen (Samfunnsfag etter 4.trinn)


Her kan elevene ta bilder i nærområdet og geotagge dem i Picasa nettalbum. Tekst om bildet kan legges til. 


- setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar. (Samfunnsfag etter 4.trinn)


Dette målet er ikke et spesifikt mål til en gitt oppgave, men et mål som vil være med på å bli nådd når elevene geotagger et bilde fra hjemstedet sitt. 


I samfunnsfag etter 7.klasse finner vi dette målet: 
-registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet 


For meg som bor i Giske kommune ville dette ikke vært noe stort problem da vi har en kjempestor hule i fjellet som heter Skjonghellaren. En oppgave å gi elevene kunne foreksempel være å ta bilder av denne hulen og laste opp i Picasa nettalbum. I tekstfeltet under bildene kan elevene skrive om hvordan denne hulen ble til. Ved å geotagge dette bildet, kombinerer elevene kompetansemålet om registrering av spor fra istiden, plassere hjemsted på kart, bruk av digitale kart og generell digital kompetanse. 


Jeg har selv geotagget noen bilder i et av mine Picasa webalbum her:
https://picasaweb.google.com/112613546085389652931/Geotagging#


____________________________________
UFD (2006)  Læreplan i samfunnsfag. Kunnskapsløftet. Oslo, Utdanningsdirektoratet [Internett]. Tilgjengeleg frå: [http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1097986&visning=5 ] [Lasta ned: 20.04.11].

IKT og TPO, DKL102

Jeg har ikke all verden med erfaring innen tilpasset opplæring, men jeg har sett litt de årene jeg har jobbet som vikar/assistent. De jeg har sett fått TPO er ofte dyslektikere eller barn med generelle lærevansker. Det er et digitalt verktøy som spesielt har blitt brukt i disse barnas tilpassede opplæring, og det er LingDys. LingDys er et skrivestøtteprogram for dyslektikere eller for barn med andre former for skrive/lese-vansker. (Lingit)

Hvorvidt dette gir elevene merverdi resultatmessig fremfor "gammeldags" opplæring med bøker vet jeg ikke noe om ut fra egne erfaringer. Men som det står i leksjonen om IKT og TPO, og hva jeg selv har sett, kan bruk av data være en stor motivasjonsfaktor for enkelte av elevene. 

Landmark sier at noen av grunnen til vil bør ta i bruk IKT i TPO er: 

- Fagstoff blir lettere å forstå

- Elevene skriver bedre tekster med færre feil

- Selvstendige og selvhjulpne elever

- Større integrasjon i klassen både faglig og sosialt

- Forbedret it-kompetanse

- Kan gi elevene betydningsfull mestring

- Tilpasning av undervisningsopplegg - likeverdig undervisning

(Landmark, 2008, s. 25)

Her er det tydelig mange gode argumenter for hvorfor vi bør bruke IKT i TPO, og utfra mine erfaringer kan jeg si meg enig i at punktene over stort sett stemmer. Men jeg har også sett elever som ikke vil ha noe med en datamaskin og gjøre, og nekter å gjøre noe på en datamaskin når de får beskjed om det. 

Så, er IKT i tilpasset opplæring den rette veien å gå? Det kommer nok an på de enkelte elevene og hva de jobber best med. Det er ingen tvil at bruk av IKT vil nok være med på å gi mange elever merverdi, men noen greier seg kanskje best uten bruk av IKT. 

________________________________________

Landmark, E. (2008) Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring og i

spesialundervisningen.[Internett] Tilgjengelig fra: http://www.fylkesmannen.no/

Landmark_IKT_tQwzP.pdf.file [Lasta ned: 21.04.11]

Lingit (n/a) Lingdys [Internett] Tilgjengeleg fra: http://nyweb.lingit.no/nb/produkter/lingdys [Lasta ned: 21.04.2011]

Informasjonskompetanse, DKL 102

I disse tider driver jeg med en mappeoppgave i nettopp temaet Informasjonskompetanse, og for meg er dette et spennende tema. 

Store norske leksikon definerer informasjonskompetanse som "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene."


Når jeg tenker tilbake på alle mine timer i et klasserom som lærer eller assistent, og elevene har søkt etter informasjon om et tema på nettet, har de grunnleggende prinsippene i begrepet informasjonskompetanse dessverre ikke vært i fokus.


Jeg som lærer eller andre lærere, har stort sett satt elevene i gang og arbeide uten å gi dem noe lærdom om hvordan de bør gå frem når de skal finne informasjon. Det som gjerne har skjedd er at mesteparten av elevene har gått rett inn på nettsidene til Google og startet sine søk derfra. 


Er dette et problem?
Vel, det kommer helt an på hvordan man ser det. Å gå rett på Google for å søke opp noe uten noen intensjoner om å være kildekritisk er helt klart et problem. Men om man kan å bruke Google (eller andre søkemotorer), kan man like gjerne finne informasjon fra gode nettsider som "mindre gode" sider. Og det er da kunnskap om å hente, vurdere og bruke denne informasjonen kommer inn. Mine erfaringer er at faktisk en del av elevene ender opp på nettleksikon under slike arbeidsoppgaver. De søker på et gitt tema i Google, og blir videreført derfra til et av nettleksikonene. Men dette er nok en del tilfeldigheter også, det kan virke som elevene åpner de sidene som kommer opp øverst i søkeresultatene.  
Jeg bruker veldig ofte Google selv, men har lært meg å legge til flere stikkord i søket mitt slik jeg at sidene jeg får opp muligens er sikrere kilder.  Eksempel: "Svarttrost + leksikon" 


Hva kan vi gjøre?
Først og fremst må vi som voksne forstå at det er våres oppgave å lære elevene hvordan elever skal bruke nettet til å finne, bruke og vurdere informasjon. At veldig mange elever nå til dags bruker søkemotorer ukritisk har jeg ikke vanskelig for å forstå, siden de ikke får opplæring i annet. Vi må tidlig i skolen (før vi kaster elevene ut på nettet på egenhånd) lære de hvordan og hvorfor man skal være kildekritiske og forholde seg ovenfor informasjon. Dette selvsagt for elevenes egen læring, men og for at skillet mellom grunnskole og videregående skole ikke skal være et kjempehopp. 


______________________________________________________
Kilder:





Store norske leksikon (SNL) [Internett] http://www.snl.no/informasjonskompetanse (Lastet ned: 07.04.2011)

DKL102, Sammensatte tekster

I leksjonen om sammensatte tekster har vi fått et innblikk i forskjellige nye verktøy som kan brukes til å produsere akkurat sammensatte tekster. Der var spesielt et verktøy jeg likte godt, og det var Xtranormal. Kort forklart er Xtranormal en internettside hvor du kan lage egne filmer utfra ferdigproduserte animerte figurer og scener.

I hvilken sammenheng kan vi bruke et slikt verktøy?
Vel, først og fremst er det vel bare fantasien som setter grenser for akkurat dette. Det jeg tenkte først på, var at dette kan være et utmerket verktøy for litt yngre elever som skal øve seg på å sette sammen en historie ved hjelp av ord, lyd og bilder. Etter 4.årstrinn finner vi følgende kompetansemål i norsk (under sammensatte tekster):
- lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde


 Og etter 7.trinn, Norsk, finner vi dette målet:
-  bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene




Her ser vi at begge disse målene kan være aktuelle ved bruk av et slikt verktøy. 
Jeg vil legge vekt på det første målet. Elever skal lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Dette kan være vanskelig i praksis, og da vil et verktøy som xtranormal være med på å vise hvordan dette kan gjøres på en enkel og grei måte. Det de tar med seg etter å bruke dette verktøyet kan være med på å forbedre elevenes sammensatte tekster i fremtiden.


For å vise hvordan xtranormal fungerer, har jeg laget en liten "snutt" du kan se her:






Xtranormal (eller tilsvarende verktøy) er helt klart et verktøy jeg vil bruke i undervisning en gang i fremtiden.
Nå er Xtranormal engelsk, men jeg regner med et lignende verktøy eller Xtranormal vil komme med norsk i fremtiden. Om ikke kan man bruke mål fra den engelske læreplanen.

_______________________________


UFD (2006) Læreplan i Norsk. Kunnskapsløftet. Oslo, Utdannings- og forskingsdirektoratet [Internett]. Tilgjengeleg frå: <http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1100204&visning=5 > [Lasta ned: 25.03.11].

Xtranormal (2011) [Internett] http://www.xtranormal.com

DKL102, Tenkeverktøy - Øvingsoppgave

I leksjonene om tenkeverktøy har vi fått innsikt i forskjellige verktøy vi kan bruke i forskjellige sammenhenger. Personlig så tenker jeg automatisk tankekart når jeg hører ordet tenkeverktøy, men et tenkeverktøy kan være så utrolig mye mer.

Likevel valgte jeg det sikre kortet i denne leksjonens øvingsoppgave, å lage et tankekart. Siden jeg også går Norsk ved Akademiet Ålesund, tenkte jeg å slå to fluer i en smekk og bruke mindomo til å lage et tankekart over hva jeg kan velge i min kommede fordypningsoppgave. (Bruke tankekart til brainstorming)

Mitt tankekart ble slik:

Ved hjelp av mindomo fikk jeg nå kjapt satt sammen et lite tankekart over tema jeg kunne tenke meg å jobbe mer med i Norskfaget. Ved bruk av søkemotorer (for tips) og lærebøker var dette tankekartet ferdig etter noen minutter, og jeg endte med å velge "Sammenligne Film og bok" som tema for min fordypningsoppgave.

Samling 2. DKL 102.

Den 4.Mars 2011 var vi på samling i DKL 102. Der fikk vi følgende oppgave:

Her finner du lenker til to nettbaserte ressurser. I tillegg skal du finne fram til
en selv.
• Lykkehjulet (del av oppgavestoff til Gyldendals Multi-læreverk i matematikk
for 1-7. Denne konkrete oppgaven er beregnet for 6. klassetrinn)
• Xtranormal (som dere kjenner fra sammensatte tekster-delemnet)
• Velg/finn fram til en ressurs selv* (se tips under)
Plasser ressursen:
a) I det du mener er rett "Koschmann-kategori" (begrunn, og si noe om
pedagogisk hovedretning)
b) Plasser den i Hutchings kube (Grov plassering: nedre høyre, øvre venstre, midt i,
etc.)
__________________________________________________

Koschmanns paradigmer innen e-læring (Koschmann, 1996).

a)

a)      Jeg vil si at Lykkehjulet kommer under Koschmanns sin kategori  CAI. Altså Behaviorisme. Grunnen til dette er at man kun får oppgitt om svaret du gir i oppgaven er rett eller galt.

 d  

Xtranormal er en side hvor du kan lage en video med animerte figurer, hvor du skriver inn hva figurene skal si. Denne siden faller under kategorien Logo-as-latin fordi hva du skriver, vil bestemme hvordan utfallet av videoen blir. Ergo, det er oppdagelsesbasert læring.

Google Docs er et samskrivingsverktøy hvor flere parter kan samarbeide i “realtime”.  På grunnlag av dette vil jeg sette Docs i kategorien CSCL.

b)

a)      Lykkehjulet:  I forhold til  Hutchings kube vil jeg plassere lykkehjulet i bakre nedre hjørne på venstre side  (Z) Grunnen til dette er at man oppgir et svar og får tilbakemelding om svaret er rett eller galt. Med andre ord, du gjør noe, men lite kontroll og deltakelse. 

Xtranormal: Er et verktøy jeg har litt problemer med å plassere i kuben. Jeg tenkte først at den vil passe bra i pkt.Y, siden man er med på deltakelse. Men etter litt diskusjon med medelever har jeg komt frem til at den igrunn passer bra i alle punktene (X,Y,Z). Man deltar, man gjør noe og man har kontroll. (Ivertfall om resultatet skal bli velykket.) Derfor kan vi plassere Xtranormal i Pkt.2 (Aktiv, kreativ elev med kontroll)

Google docs: Punkt 2. (Aktiv, kreativ elev med kontroll).  Fordi google docs er et nettbasert verktøy som åpner for nye muligheter.For at elevene skal kunne bruke dette (på en måte som gir merverdi) må eleven være aktiv, samarbeide og være sjef for egen læring.

DKL102, Sosial Web, Øvingsoppgave

Det er utrolig mange forskjellige sosiale medier vi har tilgjengelig på nett, det var derfor en utfordring i seg selv å velge ut hvilke tre jeg ville skrive litt om. Derfor valgte jeg likeså godt de tre sosiale mediene jeg valgte på første samling i DKL102. Altså Facebook, Soundcloud og "Del og bruk".

Hvordan kunne bruke disse verktøyene i pedagogisk sammenheng?

Facebook:
Private grupper der deling av filer, diskusjoner, bilder, videoer og lenker er mulig. Hver klasse kan ha sin egen gruppe der elevene kan bidra med arbeid eller tilbakemeldinger. Man har også en chat funksjon som er mulig å bruke for diskusjoner i "realtime".
Bakdelen med facebook er selvsagt alle de forstyrrende elementene på siden, som bilder, videoer, venners statusoppdateringer og alle gratis spillene som er tilgjengelig.

Konklusjon om Facebook:
Facebook er helt klart et verktøy som kan benyttes om man jobber med litt eldre elever som har ansvar for sin egen læring. Men likevel kan det være litt for mye forstyrrende elementer på siden. Om man bruker Facebook som et verktøy i læring har man en stor fordel, og det er at man møter elevene sine på deres hjemmebane, noe som helt klart kan være en utrolig bra ting.

Soundcloud:
Soundcloud er en side hvor du kan dele lydfiler. På siden har du mulighet for å dele lydfilene dine åpent, eller for en privat gruppe. Man har mulighet til å kommentere andre sine låter, opptak, hørespill eller hva det måtte være på en enkel og genial måte.
Om noen eksempelvis har produsert en låt de vil ha tilbakemeldinger på kan følgende gjøres:
Andre kan legge inn en kommentar HVOR som helst i låten for å komme med tilbakemeldinger.

Her ser du et eksempel på tilbakemeldinger. Holder du musepekeren over et av bildene/blå streker kommer det opp kommentarer andre medlemmer har lagt inn til din låt/hørespill/lydopptak.

Soundcloud er helt klart et verktøy som kan være nyttig i skolen da elevene lett kan legge opp sine lydfiler rett på nett og få tilgang til en nettbasert spiller som kan brukes i forum, facebook, blogger osv.

Del og bruk:
D&B er til for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, biblotekarer og andre med interesse for IKT i skolen.
Siden kan brukes til å hente ideer, undervisningsopplegg og få inspirasjon til å gjennomføre gode undervisningstimer. 
I Del og bruk har du mulighet til å være med i grupper, diskusjoner, chat og Wiki. Man har mulighet for å dele videoer og bilder, og ikke minst få oversikt over kurs som kan være aktuelle for lærere. 

DKL104 - Hensyn

Hei og hå, og et forsinket godt nytt år til alle sammen!

I den første leksjonen i DKL104 var der en tenkeoppgave vi skulle reflektere rundt. I leksjonen var det et bilde av to smørblide jenter i en stor kjeledress, og en del tekst om regler om hva som er lov og ikke lov når det gjelder publisering av bilder på nett. Kan bilder publiseres når det er du som har tatt dem? Eller må det mer til før de kan publiseres? Vel her er svaret igrunn både ja og nei! Det kommer an på hva du tar bilde av, og det er det som dette blogg innlegget skal handle om. Har du tatt bilde av deg selv, eller noe du eier, kan du selvfølgelig publisere det. Men har du tatt bilde av noen andre må du ha deres samtykke for å publisere det. Innenfor dette er det mange gråsoner, men som det sto i leksjonen er dette noe som bør taes hensyn til:



Du har lov til å bruke et hvilket som helst fotografisk bilde, til hva som helst,
hvor som helst, når som helst, så lenge:
1. materialet uten tvil ikke vil være beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk.
eller:
2. du har fått tillatelse til den konkrete bruken du vil gjøre av materialet direkte
fra den som innehar opphavsretten.
og:
3. det ikke er personvernhensyn som kan forhindre slik bruk.
4. publiseringen ikke er kriminaliserende i seg selv (omfattes av
straffelovgivning etc.)
5. det ikke er forhold som gjør den bruken du ser for deg etisk
uforsvarlig.  (Antvort K, 2010)

Kort sagt, det er mye som må taes hensyn til når man publiserer et bilde.



Så hvilken betydning har alt dette om man eksempelvis skal publisere klassebilder på nett?
Vel, først og fremst må man forstå at man ikke bare kan ta bilder av andre å legge ut på nett uten tillatelse. Så hvem skal man spørre om tillatelse? Det kommer an på alderen til personen i bildet. Er personen under 15år, spør du foresatte, og er personen over 15 år, kan de velge selv.
Har foresatte gitt godkjenning til publisering, skal det i teorien ikke være noe galt med å publisere klassebilder på nett.

Hva med fotografering av læringsarbeid, turer, tilstelninger og lignende?
Om noen foresatte har valgt å ikke godkjenne at bildene av sine elever skal på nett, er dette selvfølgelig noe som må taes hensyn til. Med andre ord, er en av de "ikke godkjente" elevene på bildet som du gjerne vil ha på nett, kan dette ikke gjøres. (Man har selvfølgelig mulighet til sensur eller klipp&lim, men dette er ikke noe jeg går mer innpå.)
Noen ting man kan tenke på før man publiserer et bilde er:
- Har du tillatelse til å legge ut bilder av alle personene på bildet? (Det har foreksempel ikke sneket seg inn en person fra en annen klasse i bildet?)
- Er det noe støtende på bildet?
- Er det et åndsverk i bildet? (Da tenker jeg ikke et lite utydelig maleri i bakgrunnen, men noe som er i fokus i bildet.)

Det er utrolig mange ting som må taes hensyn til før man publiserer bilder (eller video og lyd for den del) på nett, og det er våres oppgave som lærere å formidle denne kunnskapen ut til elevene.

_____________________________________

Antvort K. (2010) Hensyn  [Internett] https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/889300684$577341605$/RomArkiv/Uke+1+-+Hensyn/DKL104_Hensyn_v11.pdf Lastet ned: 24.01.2010

DKL102, Samling 1

Hei og godt nytt år.

Da er det tid for et nytt år med mye spenning og morro.
På denne samlingen skal vil diskutere tre forskjellige "sosiale programvarer". Vi har valgt:
Del og bruk
Facebook
Soundcloud


For å teste om soundcloud sin musikk avspiller kan integreres i blogg velger jeg å lage dette testinnlegget.


Audio Recording on Friday morning by gruppe11

Dette viser seg å funke utmerket!