Cloud computing
Cloud computing vil bli like vanlig som strøm og vann er i dag. (Michael Kiess, 2009)
Kort forklart er Cloud computing en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på eksterne servere som er koblet opp mot internett. Fordelene med cloud computing er at man slipper å ha det man skal holde på med, lagret på datamaskinen, men man kan hente det rett på nett.
Noen eksempler på cloud computing er:
Google docs (Tekstbehandling på nett)
Spotify (Musikk på nett)
Youtube (Video på nett)
Hotmail. (Mail på nett, du slipper e-post klient)
Det som er virkelig spennende er hva cloud computing kan si for den digitale verdenen i fremtiden. Tenk deg en datamaskin, som ikke er en datamaskin. Det er bare en skjerm med tastatur. Alt man trenger, finner man på nett bare et klikk unna. Du slipper å laste ned, bestille eller vente lenge på programvarer, operativsystemer, filmer eller musikk. Du trykker deg bare frem til det du vil ha, og får det på flekken. Alt du lagrer ligger på din personlige lagringsplass på nettet. Alt dette er noe jeg ser for meg kan skje i fremtiden, og alt høres fantastisk ut, men er cloud computing for godt til å være sant? Dette vil tiden vise, og jeg ser minst en stor utfordring. Tilgang til internett. Du må ha tilgang til internett hele tiden for at datamaskinen skal fungere. Det vil si at skal du skrive et utrolig viktig dokument,(eller et mindre viktig) så må du være tilkoblet nettet for å få åpnet skriveprogrammet. Om internettlevrandøren da har tekniske problemer, vil det bli store konsekvenser. Du vil ikke ha det trygge som du en gang hadde. Det man hadde fysisk lagret i en liten boks på datarommet, ligger nå på andres servere.
En virkelig stor fordel med cloud computing kan bli å se i skoler og bedrifter. La oss si en skole har 300 elever og 50 datamaskiner. Når alle elevene bruker forskjellige datamaskiner, vil dataene lagre brukerinformasjon i hver datamaskin. Dette i tillegg til programvare vil til slutt ta enormt med lagringsplass, og vil gjøre at datamaskinene blir tregere. Om all informasjon ligger i nettskyen, vil datamaskinene beholde ytelsen i mye større grad, da tilnærmet ingen informasjon blir lagret i den. Med andre ord kan skoler kjøpe tjenester når de føler for det, eller når deres egen maskinkapasitet sprenges.
Så er cloud computing noe å satse på?
Jeg sier som Christian Strand. "Maybe baby" (Strand. C, 2000)
________________________________
Kilder:
Veløy, C. (2009) Nettskyen overtar for PCen.
Strand C. (2000) Maybe baby.
søndag 28. november 2010
DKL101, Regneark
Regneark
På skolen jeg har jobbet har det vært lite bruk av regneark i undervisningen. Noen av lærerene har brukt regneark i matematikk, men noen har såvidt vært bort i programmet. Stort sett ble det brukt til å sette opp enkle statistikker og til å lage diagrammer.
Regneark kan bli brukt i mange fag, og jeg tenker personlig at det vil være et godt verktøy også i samfunnsfag og kroppsøving. Regneark kan sikkert brukes i de fleste fag, men på grunn av manglende erfaring kan jeg ikke si alt for mye om saken.
I samfunnsfag kan man foreksempel bruke et regneark til å sette opp foreksempel innbyggertall i forskjellige kommuner, land eller fylker, og lett få et diagram som vil vise forskjellen på de forskjellige stedene. Dette kan være med på å faktisk vise hvor stor forskjellen er, da mange unge har problemer med å vite forskjell på høye tall. (Ut fra mine erfaringer har dette vist seg) Da mener jeg at de ikke vet hvor stor forskjell det foreksempel er på 800 000 og 8 000 000.
Her er et bilde av et regneark jeg laget for å vise hvordan man kan bruke regneark i samfunnsfag.
I kroppsøving kan det også brukes til å sette opp statistikker. I Fra digital ferdighet til kompetanse (2007) av Høiland og Wølner finner vi en tabell der et regneark har blitt brukt til å sette opp lengden elevene har kastet en liten ball. I regneark kan gjennomsnittslengden lett bli funnet ut ved hjelp av en enkel formel.
Det er uendelige muligheter med bruk av regneark, om man bare vet hvordan man kan bruke det.
Det er vel stort sett det som er grunnen til at det ikke blir brukt så mye på skolen jeg har jobbet, at mange ikke kjenner til mulighetene.
_______________
T. Høiland og T.A Wølner. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse, Gyldendal Norsk Forlag A/S.
På skolen jeg har jobbet har det vært lite bruk av regneark i undervisningen. Noen av lærerene har brukt regneark i matematikk, men noen har såvidt vært bort i programmet. Stort sett ble det brukt til å sette opp enkle statistikker og til å lage diagrammer.
Regneark kan bli brukt i mange fag, og jeg tenker personlig at det vil være et godt verktøy også i samfunnsfag og kroppsøving. Regneark kan sikkert brukes i de fleste fag, men på grunn av manglende erfaring kan jeg ikke si alt for mye om saken.
I samfunnsfag kan man foreksempel bruke et regneark til å sette opp foreksempel innbyggertall i forskjellige kommuner, land eller fylker, og lett få et diagram som vil vise forskjellen på de forskjellige stedene. Dette kan være med på å faktisk vise hvor stor forskjellen er, da mange unge har problemer med å vite forskjell på høye tall. (Ut fra mine erfaringer har dette vist seg) Da mener jeg at de ikke vet hvor stor forskjell det foreksempel er på 800 000 og 8 000 000.
Her er et bilde av et regneark jeg laget for å vise hvordan man kan bruke regneark i samfunnsfag.
I kroppsøving kan det også brukes til å sette opp statistikker. I Fra digital ferdighet til kompetanse (2007) av Høiland og Wølner finner vi en tabell der et regneark har blitt brukt til å sette opp lengden elevene har kastet en liten ball. I regneark kan gjennomsnittslengden lett bli funnet ut ved hjelp av en enkel formel.
Det er uendelige muligheter med bruk av regneark, om man bare vet hvordan man kan bruke det.
Det er vel stort sett det som er grunnen til at det ikke blir brukt så mye på skolen jeg har jobbet, at mange ikke kjenner til mulighetene.
_______________
T. Høiland og T.A Wølner. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse, Gyldendal Norsk Forlag A/S.
DKL103, Endring
I dette innlegget vil jeg ta for meg tre forskjellige definisjoner av digital kompetanse.
Er det forskjell på definisjonene? Eller sier de det samme på forskjellige måter?
Erstad (2005) definerer digital kompetanse som "...ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad, 2005:12).
"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære" (Karlsen og Wølner, 2006:20)
Her ser vi at Karlsen og Wølner har en litt mer utfyllende definisjon en Erstad. I tillegg til ferdigheter, kunnskaper , holdninger og mestring, har Karlsen og Wølner fått med å "lære å lære". Dette er en svært viktig del av definisjonen. I kunnskapsløftet kan vi finne at metalæring (læren om læring) er omtalt fleire stedar, og i følge læringsplakaten skal skulen: Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. (UFD, 2006)
"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, 2005)
Den største forskjellen fra de andre definisjonene er her at Søby har fått med ordet kreativitet. Er man kreativ, kan man gjøre nesten hva man vil på en datamaskin. Men om man må nødt å være kreativ for å være digitalt kompetent, er derimot et annet spørsmål i mine øyne. At man derimot kan bruke digitale verktøy for å gjøre oppgaver på en kreativ måte, er det ingen tvil om.
Personlig føler jeg at teoriene utfyller hverandre. Men Karlsen og Wølner sin teori, er den som er mest lik hva jeg tenker om digital kompetanse.
___________________________
Kilder:
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2007) Den femte grunnleggende ferdighet. Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i
grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig
frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 24.11.2010]
UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og
Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep [Lasta
ned 25.11.2010]
Er det forskjell på definisjonene? Eller sier de det samme på forskjellige måter?
Erstad (2005) definerer digital kompetanse som "...ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad, 2005:12).
"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære å lære" (Karlsen og Wølner, 2006:20)
Her ser vi at Karlsen og Wølner har en litt mer utfyllende definisjon en Erstad. I tillegg til ferdigheter, kunnskaper , holdninger og mestring, har Karlsen og Wølner fått med å "lære å lære". Dette er en svært viktig del av definisjonen. I kunnskapsløftet kan vi finne at metalæring (læren om læring) er omtalt fleire stedar, og i følge læringsplakaten skal skulen: Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. (UFD, 2006)
"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, 2005)
Den største forskjellen fra de andre definisjonene er her at Søby har fått med ordet kreativitet. Er man kreativ, kan man gjøre nesten hva man vil på en datamaskin. Men om man må nødt å være kreativ for å være digitalt kompetent, er derimot et annet spørsmål i mine øyne. At man derimot kan bruke digitale verktøy for å gjøre oppgaver på en kreativ måte, er det ingen tvil om.
Personlig føler jeg at teoriene utfyller hverandre. Men Karlsen og Wølner sin teori, er den som er mest lik hva jeg tenker om digital kompetanse.
___________________________
Kilder:
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
Karlsen, A.V. & Wølner, T.A. (2007) Den femte grunnleggende ferdighet. Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i
grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig
frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 24.11.2010]
UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplanar for kunnskapsløftet. Undervisnings- og
Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep [Lasta
ned 25.11.2010]
DKL101, Bilde
En gang i sommer så var jeg så heldig å treffe en liten fugl midt på veien. Den lille fuglen kunne ikke fly skikkelig, og var ikke så veldig redd mennesker. Der satt han å kvitret så fint, og jeg klappet han forsiktig. Jeg tenkte at jeg måtte ta et bilde av dette, og lette frem mobilen min. Så fikk jeg meg et fint nærbilde av en søt liten fugl.
Dette var før jeg startet DKL studiet, og tok et bilde av fuglen uten å tenke meg noe særlig om.
Bildet ble slik:
Som vi ser er det en søt liten fugl, men skyggen i bildet ødelegger mye.
Linjene bryter tredjedelsregelen. Når man bruker tredjedelsregelen er det lurt at formene i bildet følger de loddrette eller vannrette linjene man setter opp. Dette er ikke en nødvendighet, men kan være med på å skape et mer harmonisk bilde.
Her ser du et bildeeksempel på hvordan man kan bruke tredjedelsregelen. Her har jeg lastet opp bildet fra picasa til picasa webalbum, og redigert i picnic.
Her ser dere at jeg har valgt å sette den lille fuglen i et av punktene der de vannrette og loddrette strekene møtes. Å ha et motiv i de punktene, er et effektivt verktøy
Slik ble resultatet av beskjæringen:
Vi ser at skyggen til fuglen fremdeles er der, og bildet ville nok vært mye bedre om skyggen var borte. Da ville motivet, i dette tilfellet fuglen, vært "helt alene" på veien, noe som ville gitt bildet et lite løft.
Selv om bildet ikke har vert, eller har blitt et fantastisk bilde, ser vi hvordan bruk av tredjedelsregelen kan være med på å skape et bedre bilde.
For å vise hvor mye farger har å si for et bilde, har jeg gjort en siste redigering der jeg har justert kontrast, eksponering og farger. Nå har plutselig bildet en helt annen stemning over seg, (nesten utenomjordisk) men er fremdeles et noen lunde godt bilde.
I dette innlegget har jeg tatt for meg enkel redigering av bilder. Jeg har vist hvor enkelt og greit det er å gjøre små forandringer i et bilde, men som vil gjøre drastiske endringer med resultatet.
Sluttresultatet ble:
Dette var før jeg startet DKL studiet, og tok et bilde av fuglen uten å tenke meg noe særlig om.
Bildet ble slik:
Som vi ser er det en søt liten fugl, men skyggen i bildet ødelegger mye.
Linjene bryter tredjedelsregelen. Når man bruker tredjedelsregelen er det lurt at formene i bildet følger de loddrette eller vannrette linjene man setter opp. Dette er ikke en nødvendighet, men kan være med på å skape et mer harmonisk bilde.
Her ser du et bildeeksempel på hvordan man kan bruke tredjedelsregelen. Her har jeg lastet opp bildet fra picasa til picasa webalbum, og redigert i picnic.
Her ser dere at jeg har valgt å sette den lille fuglen i et av punktene der de vannrette og loddrette strekene møtes. Å ha et motiv i de punktene, er et effektivt verktøy
Slik ble resultatet av beskjæringen:
Selv om bildet ikke har vert, eller har blitt et fantastisk bilde, ser vi hvordan bruk av tredjedelsregelen kan være med på å skape et bedre bilde.
For å vise hvor mye farger har å si for et bilde, har jeg gjort en siste redigering der jeg har justert kontrast, eksponering og farger. Nå har plutselig bildet en helt annen stemning over seg, (nesten utenomjordisk) men er fremdeles et noen lunde godt bilde.I dette innlegget har jeg tatt for meg enkel redigering av bilder. Jeg har vist hvor enkelt og greit det er å gjøre små forandringer i et bilde, men som vil gjøre drastiske endringer med resultatet.
Sluttresultatet ble:
DKL101, Lyd
Lyd.
Audacity.
Audacity er et fritt, åpen-kilde programvare for å spille inn og redigere lyder. Audacity kan du få til de fleste operativsystemer. Man kan finne mange gode tutorials på Audacitys hjemmesider og på youtube.
Audacity kan bli brukt av både nybegynnere og kyndige. Man har mange effekter og verktøy i Audiacity som kan være nyttige i mange sammenhenger. Man har mulighet for å legge til romklang, tone inn og ut lyder, fjerne støy, legge til ekko og mye mer. Stort sett alt man trenger i et lydredigeringsprogram. For å finne ut alle funksjonene Audacity har, kan du følge denne linken.
Bruk av lyd i skolen.
Det er mange kompetansemål i kunnskapsløftet der lyd er, og kan være, en viktig faktor. Jeg har valgt ut noen mål som jeg vil bruke i en lydfil du kan finne lenger nede i dette innlegget.
- lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. (Norsk, etter 4.trinn)
Her kan man bruke Audacity til å ta opp lydspor (foreksempel et eventyr elevene har laget) med tale og/eller bruk av lydeffekter.
- lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse (Norsk, etter 4.trinn)
Her kan elevene vise i en lydfil at han/hun har flyt i lesingen.
- framføre tekster for medelever (Norsk, etter 4.trinn)
Her kan elevene ta opp lydspor i Audacity og presentere for klassen. Eventuelt kan elevene vurdere sitt eget lydspor i forhånd av en reel fremføring.
Det er utrolig mange muligheter til hvordan man kan bruke lyd i skolen. Men jeg har valgt å lage en kort historie og kombinere tale og lydeffekter ved hjelp av Audacity.
Det er viktig å kun bruke materiale som er opphavsklarert når man skal legge til lydeffekter eller musikk. Meir om Åndsverkloven kan du finne her.
Ved freesounds eller ccmixer kan man finne samples og musikk som er opphavsklarert. Effektene i historien jeg har laget er hentet fra Freesounds. Musikken er selvkomponert.
Under er en liten historie jeg har laget ved hjelp av min egen fantasi, en mikrofon, Audacity og freesounds.
Link til historie:
http://www.speedyshare.com/files/25425970/Lyd_Historie.mp3
fredag 19. november 2010
DKL101, Samling 3, Tankekart
Tankekart:
Fordeler med digitalt tankekart:
-Leselig
-Lett å endre på
-Organisere
-Dele over nett. (Samskriving)
Ulemper med digitalt:
- Mer arbeid å "komme igang" med digitalt.
- Ikke alltid tilgjengelig for elevene. (Strøm, utendørs osv)
- Avhengig av programvare / internett
Fordeler med papir:
- Lett å komme igang
- Mobilt
- Lav terskel
Ulemper med papir:
- Lettere å miste, kan bli ødelagt
- Vrient å endre på (om du bruker penn)
- Kan være for lite plass
Fordeler med digitalt tankekart:
-Leselig
-Lett å endre på
-Organisere
-Dele over nett. (Samskriving)
Ulemper med digitalt:
- Mer arbeid å "komme igang" med digitalt.
- Ikke alltid tilgjengelig for elevene. (Strøm, utendørs osv)
- Avhengig av programvare / internett
Fordeler med papir:
- Lett å komme igang
- Mobilt
- Lav terskel
Ulemper med papir:
- Lettere å miste, kan bli ødelagt
- Vrient å endre på (om du bruker penn)
- Kan være for lite plass
torsdag 18. november 2010
Øvingsoppgave samling 3, DKL 101, Hensyn
Oppgave 1
2. Barna er dine, men du har ikke tatt bildet.
For tre scenario skal vi bestemme om:
a) Bildene kan publiserest
b) Hva som eventuelt må til for å kunne publisere bildene.
1) Du har funnet et bilde av to jenter på ei privat hjemmeside. Kan du publisere det i en illustrasjon på nettet?
- a) Ja, om b) en har fått lov fra den som har tatt bildene og dei som eier personvernretten til barna på bildet. Om de er under 15 år er det i følge Antwort rettspraksis at foreldra eierdenne retten.
2. Barna er dine, men du har ikke tatt bildet.
a) Ja, om du b) har fått tillatelse fra den som har tatt bildet.
3. Bildet er tatt av deg, og barna er dine.
a) Ja. Eneste som kunne evt. hindret deg var om barna dine er 15 år eller eldre. Det er uansett best om du spør barna dine uansett alder.
"Det er lov, men er det lurt?" er en setning som sier det meste. Man bør uansett hva man legger ut på nettet, tenke seg godt om før man gjør det. Om et bilde kommer på nettet, er det på nettet.
Vi har alle hørt om de forskjellige historiene om personlige bilder og videoer som er kommet på avveie.Å fortelle dette til barn og unge, kan man aldri gjøre nok ganger.
Et tema som har vært mye i media siste tiden er rettsaken mot Piratebay. En side med torrents for nedlasting av musikk, spill og filmer. Om jeg skal tippe, vil jeg satse på at ca 99% av alt som lå ute på Piratebay ikke var opphavsklarert, og dermed ulovlig å distrubuere. Det florerer med sider man kan laste ned det man vil gratis, og når det blir så lett, tenker nok mange at "det skader ikke".
De fleste unge nå til dags har sikkert lastet ned musikk og filmer uten å betale for det. Men er det deres feil? Både ja og nei, vil jeg si. Veldig mange av de unge vet ikke at dette er ulovlig, for de har rett og slett ikke lært om dette. Læren om opphavsrett bør komme mer i fokus på skolene. På skolen lærer man at man ikke bør stjele, da bør man også lære at å laste ned ulovlig, er en forbrytelse. Et godt eksempel på hvor straffbart ulovlig nedlasting kan være, fikk en "uheldig" diskjockey oppleve for noen år siden.
An Italian DJ, whose identity was not revealed, has been fined a record ?1.4 million ($1.82 million) by the Italian Fiscal Police of Rieti for playing allegedly pirated material in a nightclub. (Allbusiness.com)
__________________
Kilder:
E.Legrand (2005)[Internett] http://www.allbusiness.com/retail-trade/miscellaneous-retail-retail-stores-not/4375032-1.html
"Det er lov, men er det lurt?" er en setning som sier det meste. Man bør uansett hva man legger ut på nettet, tenke seg godt om før man gjør det. Om et bilde kommer på nettet, er det på nettet.
Vi har alle hørt om de forskjellige historiene om personlige bilder og videoer som er kommet på avveie.Å fortelle dette til barn og unge, kan man aldri gjøre nok ganger.
Et tema som har vært mye i media siste tiden er rettsaken mot Piratebay. En side med torrents for nedlasting av musikk, spill og filmer. Om jeg skal tippe, vil jeg satse på at ca 99% av alt som lå ute på Piratebay ikke var opphavsklarert, og dermed ulovlig å distrubuere. Det florerer med sider man kan laste ned det man vil gratis, og når det blir så lett, tenker nok mange at "det skader ikke".
De fleste unge nå til dags har sikkert lastet ned musikk og filmer uten å betale for det. Men er det deres feil? Både ja og nei, vil jeg si. Veldig mange av de unge vet ikke at dette er ulovlig, for de har rett og slett ikke lært om dette. Læren om opphavsrett bør komme mer i fokus på skolene. På skolen lærer man at man ikke bør stjele, da bør man også lære at å laste ned ulovlig, er en forbrytelse. Et godt eksempel på hvor straffbart ulovlig nedlasting kan være, fikk en "uheldig" diskjockey oppleve for noen år siden.
An Italian DJ, whose identity was not revealed, has been fined a record ?1.4 million ($1.82 million) by the Italian Fiscal Police of Rieti for playing allegedly pirated material in a nightclub. (Allbusiness.com)
__________________
Kilder:
E.Legrand (2005)[Internett] http://www.allbusiness.com/retail-trade/miscellaneous-retail-retail-stores-not/4375032-1.html
tirsdag 9. november 2010
DKL103, Digital Kompetanse, Øvingsoppgave
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
læreplanen og andre styringsdokument krever?
Nå vil jeg gjerne snakke om hvordan jeg har opplevd akkurat dette.
I Morten Søby sin rapport "Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse
i grunnopplæringen" skriver han:
- Undersøkelser viser at den norske digitale hverdagen ikke er en hverdag for alle. Dette gjelder også i skolen. Det er betydelige digitale ulikheter eller skiller i norsk skole – mellom kommuner, mellom grunn- og videregående skoler, mellom skoleledernes og lærernes digitale bevissthet og kompetanse og mellom kjønn.
Det er klart at alle mennesker er forskjellige og kunnskapen varierer fra mann til mann, og fra kvinne til kvinne. Dette gjelder ikke bare digital kompetanse, men alt annet her i verden.
Men i det digitale vil skillet vise ekstra mye. Da det ofte kan være en "enten eller" kultur ved flere skoler.
Slik jeg har opplevd det er det svært mange (spesiellt eldre) lærere som sliter fryktelig med bruk av digitale verktøy. Det vil ikke si at alle de unge er digitalt kompetente, men de yngre virker mer åpen for bruk av slike verktøy. Mange av de eldre lærerene har rett og slett ikke kunnskap om digitale verktøy, da de aldri har brukt dette. Når en lærer uten digital kompetanse da er kontaktlærer for en hel klasse, vil ikke han da være en faktor for at elevene ikke vil oppnå digital kompetanse?
Det er også klart at det ikke er alle skoler som har godt utstyr tilgjengelig, noe som også kan være en faktor for utviklingen av digital kompetanse ved en skole. Jeg har selv vært med på å "avlyse" timer der bruk av data var tiltenkt, på grunn av for trege datamaskiner. Selv om jeg hadde vært, eller var digital kompetent da, ville jeg fremdeles ikke kunne gi elevene den undervisningen som var tenkt for dem.
Det er mange faktorer som spiller inn på om elever ved en skole oppnår digital kompetanse. Slik jeg ser det er læreren flaskehalsen, da læreren er den som styrer undervisningen og hvilken retning den skal ha.
Men..........
Om læreren er flaskehalsen, hvem er det da som har skrudd korka så godt igjen?
________________________________________________
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse
i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra
Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned:
28.10.10]
læreplanen og andre styringsdokument krever?
Nå vil jeg gjerne snakke om hvordan jeg har opplevd akkurat dette.
I Morten Søby sin rapport "Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse
i grunnopplæringen" skriver han:
- Undersøkelser viser at den norske digitale hverdagen ikke er en hverdag for alle. Dette gjelder også i skolen. Det er betydelige digitale ulikheter eller skiller i norsk skole – mellom kommuner, mellom grunn- og videregående skoler, mellom skoleledernes og lærernes digitale bevissthet og kompetanse og mellom kjønn.
Det er klart at alle mennesker er forskjellige og kunnskapen varierer fra mann til mann, og fra kvinne til kvinne. Dette gjelder ikke bare digital kompetanse, men alt annet her i verden.
Men i det digitale vil skillet vise ekstra mye. Da det ofte kan være en "enten eller" kultur ved flere skoler.
Slik jeg har opplevd det er det svært mange (spesiellt eldre) lærere som sliter fryktelig med bruk av digitale verktøy. Det vil ikke si at alle de unge er digitalt kompetente, men de yngre virker mer åpen for bruk av slike verktøy. Mange av de eldre lærerene har rett og slett ikke kunnskap om digitale verktøy, da de aldri har brukt dette. Når en lærer uten digital kompetanse da er kontaktlærer for en hel klasse, vil ikke han da være en faktor for at elevene ikke vil oppnå digital kompetanse?
Det er også klart at det ikke er alle skoler som har godt utstyr tilgjengelig, noe som også kan være en faktor for utviklingen av digital kompetanse ved en skole. Jeg har selv vært med på å "avlyse" timer der bruk av data var tiltenkt, på grunn av for trege datamaskiner. Selv om jeg hadde vært, eller var digital kompetent da, ville jeg fremdeles ikke kunne gi elevene den undervisningen som var tenkt for dem.
Det er mange faktorer som spiller inn på om elever ved en skole oppnår digital kompetanse. Slik jeg ser det er læreren flaskehalsen, da læreren er den som styrer undervisningen og hvilken retning den skal ha.
Men..........
Om læreren er flaskehalsen, hvem er det da som har skrudd korka så godt igjen?
________________________________________________
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse
i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra
Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned:
28.10.10]
Øvingsoppgave i DKL 103, Strategi og planarbeid.
Jeg har valgt følgende verb fra Blooms taksonomi.
Under middels måloppnåelse:
Hukommelse: Navngi, beskrive, gjenkjenne.
Forståelse: Vise
Forståelse: Vise
Over middels måloppnåelse:
Syntese:Velge ut, organisere.
Vurdering: Skille mellom
Syntese:Velge ut, organisere.
Vurdering: Skille mellom
Mål (Etter 4.trinn) | Under middels måloppnåelse | Over middels måloppnåelse. |
Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem | Eleven skal kunne navngi og gjenkjenne planetene i solsystemet vårt. Eleven skal kunne vise og beskrive planetene ved hjelp av digitale bilder, og/eller video. | Eleven skal kunne skille mellom planetene og organisere dem etter størrelse og oppbygning. Eleven skal også kunne velge ut enkelt planeter og beskrive dem. |
Abonner på:
Kommentarer (Atom)