DKL104 - Design

Tegning/design er alltid noe jeg har hatt interesse for, så dette er en leksjon jeg likte godt! :)

Jeg har valgt å vurdere 3 nettsteder ut fra følgende kriterier: 

- Navigasjon (Brødsmuler) 

- Visuelle virkemidler (Farger, skrifttype, komposisjon, plassering av elementer)

- Målgruppe. (Passer siden til målgruppen)

1. http://friluftsnett.net

Navigasjon: Siden har en enkel "rullgardin" meny som gjør det er lett å finne frem på siden. Menyen ligger sentrert på toppen av siden som en meny ofte gjør, noe som er bra. Det er ikke mulig å vite akkurat hvor du er i siden med tanke på "brødsmuler" (legge igjen spor slik det blir lettere å finne frem), men den kategorien i menyen du utforsker vil være en annen farge en de andre, og du vil derfor vite ca hvor på siden du befinner deg. 

Visuelle virkemidler: Siden er laget i enkle matte farger. Det er brukt en standard, tydelig skrifttype som gjør at det er lett å lese fra siden. Denne skrifttypen er brukt over hele siden. Vi kan finne en enkel, men likevel bra logo på toppen av siden. 

Målgruppe: Siden er som sagt ganske enkel og nøytral. Dette er bra da målgruppen er turglade mennesker i alle aldre. Når siden er slik den er, passer den for mennesker i alle aldre. 

2. http://www.artigste.net/index.html

Det første som slo meg når jeg åpnet denne siden var "rotete".

Navigasjon: En enkel høyrestilt meny på toppen av siden. Det er ikke mulig å vite hvor du er på siden utenom ved hjelp av overskrifter. Der er mange undersider med morsomme bilder, men du vet aldri på hvilket sidetall du er på, fordi et skikkelig navigasjonssystem mangler.

Visuelle virkemidler: Her har de bommet ganske kraftig. Grunnen til dette er fordi man finner reklamer i hytt og gevær, og der er fullt av bilder overalt. Det kan virke som det er prøvd å få mest mulig inn på en side, istedet for å bruke litt tid på å få det fint. Fargene er dog bra, og stort sett skrifttype/skriftstørrelse også, men av og til kan små grønne bokstaver på mørkegrå bakgrunn være slitsomt å lese.

Målgruppe: Nettstedet er nok beregnet for barn/unge, og det er noe vi kan se utfra komposisjonen av siden. Dessverre er det et useriøst og "billig" preg over siden som gjør at den ikke er attraktiv i det hele tatt, og hadde det ikke vært for at jeg skulle skrive denne oppgaven hadde jeg nok lukket den med en gang.

3. http://www.disney.no/

Navigasjon: En side med utrolig mange knapper du kan trykke på. Det skjer veldig mye på engang, noe som kan forvirre enhver person som ikke er flyveleder, men for noen er sikkert dette greit. MEN, hovedmenyen er enkel og grei og ligger på toppen av siden som de fleste andre nettsteder. I tillegg har du undermenyer på venstre sider som er veldig greie for å vise hvor du er på siden.

Visuelle virkemidler: Her er det brukt utrolig mange bilder av disneyfilmen/produkter og masse forskjellige farger. Det kommer tydelig frem fra siden at her gjelder det å "selge selge selge". Utseende-messig er det likevel ganske greit å se på. ( I den forstand at skriften er tydelig og fargene som er brukt er flotte å se på. )

Målgruppe: Her er det nok barn (og foreldre til unge barn?) som er målgruppen. Dette er ganske tydelig å se ut fra siden, så her er det ikke så mye mer og si.


______

Det er spennende å vurdere sider ut fra forskjellige kriterier, men det er ikke lett å bruk ord på å forklare hva man egentlig synes om en side. Noen er sikkert HELT uenig i hva jeg skriver over, så som med alt annet er dette med design en smaksak. Det vil derfor ofte være greit å ha enkle/minimalistiske sider uten for mye dilldall. Selv om kanske de fleste ikke vil synes siden din da er rå utseendemessig, vil de sikkert heller ikke syns at den er stygg.

Lydproduksjon - DKL104

I leksjonene om lydproduksjon var der ikke gitt noen øvingsoppgaver, men vi fikk et tips om det kunne være lurt å foreksempel skrive et blogginnlegg om hvordan vi jobbet med mappeoppgaven innen temaet. Jeg personlig vil heller skrive litt om hvordan man ved hjelp av noen enkle og gratis verktøy kan produsere lyd i skolesammenheng, og bruke dette til å nå kompetansemål fra kunnskapsløftet.


Audacity (http://audacity.sourceforge.net/): 
Et program jeg har skrevet litt om tidligere, og også brukt en del i DKL studiene. Audacity er et utrolig bra program som egner seg godt for opptak og redigering av lyder. I programmet kan du justere volum, frekvenser, lengde, legge til mange effekter som foreksempel romklang og ekko, og mye mer. I skolesammenheng har dette programmet mange muligheter. Man kan bruke programmet til å ta opp muntlige tekster, hørespill eller sang/musikk. 


Man kan kombinere mange kompetansemål fra kunnskapsløftet for at bruk av dette programmet skal gi merverdi. I kunnskapsløftet kan man finne kompetansemål som passer direkte til dette programmet som foreksempel: 
-komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy (Musikk etter 7.trinn)


Kombinerer man dette målet med foreksempel,
"opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner" (Norsk etter 7.trinn) har man et godt grunnlag til å lage en god oppgave til elever ved 7.trinn.


Myna: (www.aviary.com)
Myna er et verktøy på nett for produksjon av musikk. Når jeg sier produksjon, men jeg ikke produksjon som i å komponere, eller å lage alt fra grunnen av, men å sette sammen ferdige samples av trommer, melodier og andre elementer i låter sammen til en ferdig låt. Dette programmet passer utmerket for å få elever inn i det grunnleggende i digital musikkproduksjon. 
Også her kan jeg dra inn kompetansemålet om komponere og gjøre lydopptak. Myna har som Audacity, mulighet for opptak av lyd. 


- bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner (Norsk etter 7.trinn)
Over er et enda kompetansemål som vi ser kan passe fint inn når det kommer til bruk av Audacity og Myna i skolen. Setter man da sammen kompetansemålene jeg har nevnt og bruk av programmene jeg har nevnt, kan man da ha en god oppgave til elevene. Man kan eksempelvis bruke en oppgave som lyder slik:


Du skal ved hjelp av Audacity og Myna gjenfortelle et norsk folkeeventyr digitalt. Lydopptak skal skje i Audacity, og musikkproduksjon (stemningsmusikk til eventyret) skal skje i Myna. Produktet skal lastes opp i din elevmappe/elevblogg. 


"Gjenfortelle et norsk folkeeventyr" var i dette tilfellet bare et eksempel fra min side. Her er det igrunn uendelige muligheter for hva elevene skal presentere. Norsk vil kanskje være mest aktuelt her, men også noe tverrfaglig vil være langt fra umulig å få til. 




Det er med andre ord bare dine ideer og begrensninger som setter grenser for hva du kan få til i din klasse med digitale verktøy som Audacity og Myna. Lykke til! :)
_____________________
UFD (2006)  Læreplan i norsk. Kunnskapsløftet. Oslo, Utdanningsdirektoratet [Internett]. Tilgjengeleg frå: [http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1100204&visning=5 ] [Lasta ned: 20.04.11].

Digital arena - DKL102

I leksjonene om Digital arena har vi blant annet hatt om Geotagging. Geotagging kan igrunn kort forklares som geografisk bildeplassering. Dette er noe jeg personlig har sett "tatt av" i sosiale medier det siste året. Titt og ofte når jeg logger på Facebook ser jeg navnet til bekjente ved et stedsnavn. Foreks: "Ola Nordmann og 4 andre venner er i Paris, Frankrike". 


Før leksjonene om digital arena, hadde jeg igrunn ikke tenkt over hva geotagging kan brukes til utenom å fortelle andre hvor du er for øyeblikket. Men etter litt lesing var det tydelig at geotagging kan være et fint verktøy i skolen også. 


Jeg har valgt ut noen kompetansemål fra kunnskapsløftet for å forklare et kort scenarie hvor geotagging kan brukes.
- beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen (Samfunnsfag etter 4.trinn)


Her kan elevene ta bilder i nærområdet og geotagge dem i Picasa nettalbum. Tekst om bildet kan legges til. 


- setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar. (Samfunnsfag etter 4.trinn)


Dette målet er ikke et spesifikt mål til en gitt oppgave, men et mål som vil være med på å bli nådd når elevene geotagger et bilde fra hjemstedet sitt. 


I samfunnsfag etter 7.klasse finner vi dette målet: 
-registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet 


For meg som bor i Giske kommune ville dette ikke vært noe stort problem da vi har en kjempestor hule i fjellet som heter Skjonghellaren. En oppgave å gi elevene kunne foreksempel være å ta bilder av denne hulen og laste opp i Picasa nettalbum. I tekstfeltet under bildene kan elevene skrive om hvordan denne hulen ble til. Ved å geotagge dette bildet, kombinerer elevene kompetansemålet om registrering av spor fra istiden, plassere hjemsted på kart, bruk av digitale kart og generell digital kompetanse. 


Jeg har selv geotagget noen bilder i et av mine Picasa webalbum her:
https://picasaweb.google.com/112613546085389652931/Geotagging#


____________________________________
UFD (2006)  Læreplan i samfunnsfag. Kunnskapsløftet. Oslo, Utdanningsdirektoratet [Internett]. Tilgjengeleg frå: [http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1097986&visning=5 ] [Lasta ned: 20.04.11].

IKT og TPO, DKL102

Jeg har ikke all verden med erfaring innen tilpasset opplæring, men jeg har sett litt de årene jeg har jobbet som vikar/assistent. De jeg har sett fått TPO er ofte dyslektikere eller barn med generelle lærevansker. Det er et digitalt verktøy som spesielt har blitt brukt i disse barnas tilpassede opplæring, og det er LingDys. LingDys er et skrivestøtteprogram for dyslektikere eller for barn med andre former for skrive/lese-vansker. (Lingit)

Hvorvidt dette gir elevene merverdi resultatmessig fremfor "gammeldags" opplæring med bøker vet jeg ikke noe om ut fra egne erfaringer. Men som det står i leksjonen om IKT og TPO, og hva jeg selv har sett, kan bruk av data være en stor motivasjonsfaktor for enkelte av elevene. 

Landmark sier at noen av grunnen til vil bør ta i bruk IKT i TPO er: 

- Fagstoff blir lettere å forstå

- Elevene skriver bedre tekster med færre feil

- Selvstendige og selvhjulpne elever

- Større integrasjon i klassen både faglig og sosialt

- Forbedret it-kompetanse

- Kan gi elevene betydningsfull mestring

- Tilpasning av undervisningsopplegg - likeverdig undervisning

(Landmark, 2008, s. 25)

Her er det tydelig mange gode argumenter for hvorfor vi bør bruke IKT i TPO, og utfra mine erfaringer kan jeg si meg enig i at punktene over stort sett stemmer. Men jeg har også sett elever som ikke vil ha noe med en datamaskin og gjøre, og nekter å gjøre noe på en datamaskin når de får beskjed om det. 

Så, er IKT i tilpasset opplæring den rette veien å gå? Det kommer nok an på de enkelte elevene og hva de jobber best med. Det er ingen tvil at bruk av IKT vil nok være med på å gi mange elever merverdi, men noen greier seg kanskje best uten bruk av IKT. 

________________________________________

Landmark, E. (2008) Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring og i

spesialundervisningen.[Internett] Tilgjengelig fra: http://www.fylkesmannen.no/

Landmark_IKT_tQwzP.pdf.file [Lasta ned: 21.04.11]

Lingit (n/a) Lingdys [Internett] Tilgjengeleg fra: http://nyweb.lingit.no/nb/produkter/lingdys [Lasta ned: 21.04.2011]

Informasjonskompetanse, DKL 102

I disse tider driver jeg med en mappeoppgave i nettopp temaet Informasjonskompetanse, og for meg er dette et spennende tema. 

Store norske leksikon definerer informasjonskompetanse som "en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene."


Når jeg tenker tilbake på alle mine timer i et klasserom som lærer eller assistent, og elevene har søkt etter informasjon om et tema på nettet, har de grunnleggende prinsippene i begrepet informasjonskompetanse dessverre ikke vært i fokus.


Jeg som lærer eller andre lærere, har stort sett satt elevene i gang og arbeide uten å gi dem noe lærdom om hvordan de bør gå frem når de skal finne informasjon. Det som gjerne har skjedd er at mesteparten av elevene har gått rett inn på nettsidene til Google og startet sine søk derfra. 


Er dette et problem?
Vel, det kommer helt an på hvordan man ser det. Å gå rett på Google for å søke opp noe uten noen intensjoner om å være kildekritisk er helt klart et problem. Men om man kan å bruke Google (eller andre søkemotorer), kan man like gjerne finne informasjon fra gode nettsider som "mindre gode" sider. Og det er da kunnskap om å hente, vurdere og bruke denne informasjonen kommer inn. Mine erfaringer er at faktisk en del av elevene ender opp på nettleksikon under slike arbeidsoppgaver. De søker på et gitt tema i Google, og blir videreført derfra til et av nettleksikonene. Men dette er nok en del tilfeldigheter også, det kan virke som elevene åpner de sidene som kommer opp øverst i søkeresultatene.  
Jeg bruker veldig ofte Google selv, men har lært meg å legge til flere stikkord i søket mitt slik jeg at sidene jeg får opp muligens er sikrere kilder.  Eksempel: "Svarttrost + leksikon" 


Hva kan vi gjøre?
Først og fremst må vi som voksne forstå at det er våres oppgave å lære elevene hvordan elever skal bruke nettet til å finne, bruke og vurdere informasjon. At veldig mange elever nå til dags bruker søkemotorer ukritisk har jeg ikke vanskelig for å forstå, siden de ikke får opplæring i annet. Vi må tidlig i skolen (før vi kaster elevene ut på nettet på egenhånd) lære de hvordan og hvorfor man skal være kildekritiske og forholde seg ovenfor informasjon. Dette selvsagt for elevenes egen læring, men og for at skillet mellom grunnskole og videregående skole ikke skal være et kjempehopp. 


______________________________________________________
Kilder:





Store norske leksikon (SNL) [Internett] http://www.snl.no/informasjonskompetanse (Lastet ned: 07.04.2011)